Nykokt krabbe og stille sjø= friminutt
Om du er ute og sykler eller går, eller kanskje bare står på en parkeringsplass å venter. Når du ser en skikkelig familiebil. Type 7-seter, 2-3 barneseter i, men akkurat da bare en dame inni. En dame som spiller høy musikk. Veldig høy musikk. Sannsynligheten er stor for at kl er 07.45, eller 16.00. Da er det stor sannsynlighet for at du er vitne til ett friminutt. Mindfullness- in the noisy way om du vil.
Du ser det at av og til, og da mener jeg bare av og til (ca hver dag) så koker det litt i topplokket. Sikkert bare jeg som har det slik, men sånn i ett ærlig øyeblikk så skal jeg innrømme det at jeg trenger ett friminutt. Da gjelder det å nytte de øyeblikkene en har. Det har jeg blitt ordentlig god på.
Men først så lurer du kanskje på hva en ung kvinne på 35 år trenger friminutt fra? Den listen kan bli ganske lang, men egentlig kan den summeres opp ved at jeg innimellom trenger en pause fra meg selv. Pause fra tanker om hva jeg har gjort, skal gjøre, må gjøre, bør gjøre, kunne gjort, og den evige følelsen av at en stadig har glemt noe (en blir minnet på hva en har glemt når en får telefon fra bilverkstedet om at du har glemt avtalen, for 3!! gang)
Den evige dårlige samvittigheten for ble det en hyggelig nok morgen, fikk barna god nok lunsjpakke (nei, det blir ikke alltid en lunsj du har lyst til å poste på Facebook), brukte jeg god nok til på overleveringen i barnehagen, husker eldstemann å gå på skolen i tide. Var jeg hyggelig nok i telefonen med min mann som er på jobb. Har jeg gjort alt jeg skal på jobben, hjemme, på studiet, med familien, med venner. Husk å inviter en god venninne en helg/ kveld/ dag/ lunsj/ kaffekopp- jaja så ble det med en telefonsamtale, men skitt au vi holder iallefall kontakten på et vis.
Syns du det var mye på engang eller kjenner du deg igjen? Begge deler er nok sannsynlig. Når folk kommenterer at jeg må ha det hektisk så pleier jeg å si at jeg kjenner at jeg lever. Hver eneste dag. Og om du skulle bli usikker på tiraden over, så er jeg faktisk veldig glad for alle disse delene av livet mitt som hver tar sin bit. Sammen blir det det ett puslespill som er meg. I all sin glade galskap.
Jeg har funnet mine friminutt, enten det er i kombinasjon med klesvask og Netflix, i bilen med høy musikk som virkelig får kroppen til å virke, eller med lyden av «That`s how you know you`re fucked up» av Nico og Vinz i ørene på jobb. Alternativt med å ta 10 minutt å skrive ett blogginnlegg mens en nyter synet av nydelig blomster og levende lys.
Jeg tar imot, jeg finner og jeg nyter de friminuttene. Så får du som eventuelt syns det blir litt bråkete på morgenkvisten, bare ha meg unnskyldt. Friminutt hver dag anbefales på det varmeste!
esania 