Det var nåken so passa førr meg!

For å skjønne den overskriften, så må du allerede ha fått med deg
Jobbsøknaden som ble musikkvideo

For de som lurer på om sosiale media fungerer, så tror jeg dette må være ett lite bevis:
29 940 visninger på FB, over 200 delinger og over 400 reaksjoner. I all hovedsak var dette resultatet de første 14 dagene. Det er iallfall de jeg har fått registrert. Når en legger til over 8000 visninger på LinkedIn, delinger, kommentarer  og en økning av profilbesøk på over 10 700% på en uke så begynner det å danne seg ett bilde av at dette kan gå godt.

Lokale medie kom kjapt på banen:
Radio 102 var på banen, Haugesunds Avis lagte en flott artikkel, og NRK Rogaland var på et hyggelig besøk. NAV med Elisabeth Lie Nilsen kom med heiarop. 

Og da begynner ting å bli skummelt. Skummelt spennende om du vil. Fallhøyden blir også høy. Da blir det plutselig bare skummelt.

Jeg fikk utrolig mange positive tilbakemeldinger. Hver og en satte jeg utrolig stor pris på, og når jeg nå leser igjennom det som er skrevet, så blir jeg varm om hjertet. Takk!

Så er 1000 kr spørsmålet; Virket det? Var det verdt det?

Definitivt! Jeg fant en plass som passet for meg.

Førre Dører og Vinduer tok kontakt på grunn av videoen. Fra første kontakt til jeg hadde 1 arbeidsdag så tok det en uke. Den slags effektivitet kan en like 😉

Nå- 4 uker senere så har jeg lært følgende; Dører er ikke dører, og vinduer er ikke vinduer 😉 Jeg er dypt inne i den fasen hvor en er bevisst på hvor mye en ikke kan, og hvor mye en kan lære. Det er utrolig spennende.
Det fantastiske er at jeg kan glede meg over å gå på jobb i en bedrift med gode verdier. Mine nye kollegaer er både kunnskapsrike, serviceminded og ikke minst; tålmodige 😉 Produktene jeg selger lages i naborommet, hvor du hører lyden av sag og arbeid hele dagen. Det blir ikke mer ekte og håndfast enn det.

Til slutt må jeg berømme hver og en av dere som er ute å søker på jobb akkurat nå.  Jeg heier på dere hele veien inn!
Jeg er helt sikker på at det finnes en jobb som passer for akkurat deg ❤

Sannheten bak # lykkelige_juleverksted

Da var vi der igjen. Bilder av juleverksted skal nå tas over det ganske land. Bildene vil bli delt på Facebook og Instagram med #snartjul #lykkeligfamilie #elsker_familielivet #juleverksted blablabla. 

Barna skal smile, foreldrene skal smile, og resultatene skal bli helt perfekte. Det hele skal toppes med at de deler oppskriften med de som spør og alle er #lykkelige etterpå.

Vær forberedt. Jeg kommer til å dele slike bilder jeg også. For jeg vil så gjerne at det skal være sånn. Jeg kan til og med finne på å smile utenpå, men inni så griner jeg litt. Jeg er ikke så veldig glad i lim, glitter, rester av avklipte papirremser utover gulv og bord. Hvis jeg prøver å lage noe jeg har sett på en film på Facebook, så har jeg mer enn nok med å konsentrere meg om å få det til på egenhånd. Da vil jeg ikke ha små hender som «skal hjelpe mor» med å bruke limpistol, spraylakk eller saks. Jeg sliter jo maks med å få det til på egen hånd. Og selvsagt blir det ikke like fint som på videoen jeg så heller.

Ja, det er så søtt med barn som har laget julepynt selv. Når barna stolt skal levere julegaver til noen kjære (oops, spoilert alert) så håper jeg de sier som det er. Det er jo DE som har laget hele greiene. (og med det mener jeg, at de fikk tross alt lov til å strø glitteret på helt til slutt)

Jeg hørte noen som sa at hvis du er klar over problemene du har, så er du på god vei til å prøve å løse de. Da er jeg nesten i mål. Jeg er veldig klar på at jeg ikke er god på å ta den ekstra tiden som det vil ta når barna skal være med på noe. Jeg håper de en dag vil tilgi meg. Alternativt så trøster jeg med meg at en dag så vil de kanskje skjønne det.

Årets første juleverksted ble altså utført en fredagskveld med kun 12-åringen tilstede. Han ga opp å være med mora, og lagte sitt eget «norsk flyinstitutt» utav to pappesker, lim og en saks. Fu.. innkjøpene av alt utstyret som skulle til for å lage de papirblomstene. Bortsett fra limpistolen da. Den får #ny_bestevenn.

Hilsen #ærligmor= #årets_juletrend

De kreative genene med saks og lim hoppet over ett generasjonsledd, og sånn kan dermed et norsk flyinstitutt se ut 😀

En rosa pysjamas..

En rosa pysjamas med pusekatt på
en liten pike inni, med sommerlyst hår. 
 
Hun sover så søtt, når drømmen brått banker på
ett mareritt, hun svetter rent nå.

Den rosa piken, hun vet råd.
Halvveis våken; hun mor roper på.
 
Noen rolige ord, med kinn i mot kinn,
små barnehender legger seg rundt halsen min.
 
En aktiv småbarnsmor, 
pulsen saktere slår .
Jeg kjenner at jeg lever- her- akkurat nå 
 
For en liten rosa pike
store visjoner 
nei- det trenger hun lite.
Hun trenger mye kos samt en god klem,
først da kan pysjamasen igjen finne sin seng. 
 
Mens piken faller inn i dyp søvn,
da kjenner hennes mor
at hun har oppfylt sin drøm.
 
Hun er sitt barns nære og kjære
det er barna hun alt vil forære.
 
En strøm av takknemlighet
den nyter hun nå
for sine vakre barn
de elsker hun sårt. 
 
Hun vil spare de tanker
til de dagene det hardt røyner på.
 
Hun vet at timene går fort. 
Dager blir til år.
En dag barna på egenhånd skal stå
 
Heldigvis det er lenge til endå,
hun mange klemmer først skal få.
 
En rosa pysjamas med pusekatt på
en liten pike inni, 
hun sover søtt nå..
 
Kate Elin- 2015
 
 
 
 

Motivasjonsforedrag- blir du motivert eller deprimert?

Planter trenger stell for å vokse- det gjør også medarbeidere

Har du vært på foredrag med en ildsjel? En som virkelig brenner for sitt produkt eller sin arbeidsplass. En som du oppfatter som ekte. En som får deg til å sitte å nikke bekreftende på utsagn, smile over humoristiske poeng, og er ildsjelen ordentlig bra så vil hele salen med jevne mellomrom le høyt sammen. 

Har du sett for deg hvordan effekten på din egen arbeidsplass ville vært om du bare kunne iverksatt noe av det du har lært på foredraget?
Hva skjer når du kommer tilbake til pulten din igjen? Med kontoen for pågangsmot er fylt opp, og du gleder deg til å ta tipsene og verktøyet i bruk. Flertallet av oss sitter ikke med beslutningsmyndigheten til å iverksette de store grepene. Sakte men sikkert tappes kontoen, og en er tilbake til den vante hverdagen igjen. Slik går dagene til du skal på neste kurs. Du er kanskje litt skeptisk i utgangspunktet denne gang, men du vinnes over igjen. Samme prosedyre når du er tilbake på jobb, og gløden slukker litt raskere denne gangen. Til slutt blir motivasjonen for å gå på slike kurs den gode lunsjen.

Problemstillingen jeg tar opp er ikke unik, og er nok kjent for flere. Hva er så årsaken til bedrifter bruker millioner på denne typen tiltak?

For kort tid siden så var det en næringslivskonferanse i Haugesund. En lokal reporter hadde samlet blant annet Tom Nordlie, Jostein Grindhaug, Davy Wathne og Roger Finnjord. Reporteren spør retorisk om næringslivet kan lære noe av idrettens ledere. FKH sin trener som er blitt en mediayndling pga sine klare uttalelser svarer rent oppgitt at ikke skjønner han hvorfor de gidder å gå på foredrag etter foredrag. «Eg fatta ikkje at de gidde å hørra på oss» Utdraget fra debatten ble ivrig delt i sosiale media, den ble også vist på TV2 Sporten.

Hvilken nerve er det Jostein Grindhaug treffer så godt? Er det det at han setter ord på noe flere tenker, men få våger å si høyt?

Mennesker og kommunikasjon har aldri vært enkelt. Du blir aldri utlært, og du må til enhver tid være våken.

En enkel illustrasjon er å spørre 5 personer som har hørt det samme foredraget, hva de mener var budskapet. Høyst sannsynlig vil du får 5 ulike svar. Årsaken er like enkel som den er komplisert- personene du spør har helt ulike filtre for mottak. Filterne har de opparbeidet seg gjennom år med erfaring, både på jobb og privat. De fleste registrerer de ikke er der engang, men alle bruker de hver eneste dag. Helt ubevisst.
Det er de som bestemmer hvordan en tar imot en beskjed.
Ta for eksempel om du får en tilbakemelding fra lederen din  på en jobb du har utført. Budskapet kan være positivt ment fra lederen sin side. Av historien du har med vedkommende, eller en i samme rolle gjør at du definerer tilbakemeldingen din som kritikk, og ikke noe du tar til deg, eller kan lære av. I lengden blir det slitsomt, lite produktivt og det sliter på arbeidsmiljøet.

Hva skal så en leder gjøre for å inspirere og ivareta sine medarbeidere? Om det ikke hjelper å sende ansatte på kurs for tusenvis av kroner, gjør det de helt umulige å tilfredstille?

Jeg tror ikke det trenger å være så avansert. Det handler om å gjøre ting enkelt og overkommelig i en hektisk hverdag. Det krever imidlertid en bevissthet, og et ekte ønske om å ikke bare se tall og resultater, men også se innsats og engasjement.
Den daglige praten om smått og stort, de 5 min en tar over en kopp kaffi det er ikke bortkastet tid. Det er investert tid i ekte personer. Det gjør at de ansatte opplever at de blir både sett og hørt. Det skaper en følelse av samhold, og de ansatte vil gi det lille ekstra når bedriften trenger det. Ikke minst- det er mye billigere enn å sende de på kurs.

Klarer du å se dine ansatte og kollegaer i det daglige? Gi de små positive feedback som du ser de setter pris på? Tar du deg tid til å høre hva de egentlig prøver å si? I så tilfelle- Bra jobba! Premien er så bra som den kan bli; du får motiverte mennesker med på laget. Den motivasjonen – den er ekte, og det viktigste: den har lang holdbarhet. 

P.S Bare så det er nevnt- ledere setter pris på positive tilbakemeldinger de også 😉

Stakkar meg? Eller heldige meg?

Sånn på tampen av året, så er det ikke til å komme vekk ifra at en mimrer, funderer og tenker litt over hva som har vært og hva som vil komme. Noe vet vi, og mye vet vi heldigvis ikke. 

De av dere som har lest flere av blogginnleggene mine vet allerede at jeg er veldig glad i visdomsord. Ett av de er;

Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det. 

Vi har hatt en annerledes julefeiring hos oss i år, min kjære mann har vært på jobb i Korea, reiste tidlig i desember og kommer igjen tidlig i januar. Jeg jobber fullt, og har tre barn, så det er ikke tvil om at det er en hektisk innspurt med både juleforberedelser og diverse som skal på plass. Det som er litt facinerende, og jeg vet at de som har sagt det har sagt det i aller beste mening; «Stakkar deg, som skal være alene med jula og alt som skal gjøres» (Vær så snill, ikke bli fornærmet på meg om du er en av de som har sagt det, det har vært en liten oppvekker for meg ❤ )

Det fikk meg til å tenke; Stakkar meg? Eller heldige meg? For jeg har en frisk og rask mann som bare er på jobb langt vekke. Jeg har tre friske flotte barn, så jeg er absolutt ikke alene 😉 Jeg har fantastisk flott familie på to sider og ikke minst sjeldent gode venner som alle bidrar på sitt vis. Enten som muntrasjonsråd eller med praktiske ting. Vi har det trygt og godt på alle mulige vis. Utfordringer finnes selvfølgelig hver eneste dag, men det fungerer bra å sette ting i perspektiv.

Det finnes dessverre de som har feiret jula uten en av sine aller nærmeste tilstede. En som ikke kommer hjem etter feiringen, men som er gått bort for alltid. Noen har kanskje hatt en klump i magen hele jula, fordi de vet at neste jul så kommer det til å bli en tom stol ved bordet. For de som har alvorligt syke barn, så må det være en prøvelse å stå opp hver dag å møte den brutale sannheten. Andre vet ikke hvordan de skal få endene til å møtes. Det er ikke bare julen som er tøff for de, men hver eneste dag og måned er en kamp for at inntektene skal rekke til utgiftene. Media og store arbeidsplasser varsler om permitteringer og oppsigelser, klart det ligger i bakhodet til mange.

Min mormor sa ofte at «det er kver sin gang». Det er ikke alltid det vonde er like godt fordelt, noen får mer enn andre. Mitt håp og ønsker for 2015 er at vi klarer å finne de gledene som vi omgir oss med, for de er der. Selv om de noen ganger er vel godt gjemt.

Konklusjonen min er forøvrig- Heldige heldige meg, jeg har det så uendelig godt. Med de varmeste ønsker om ett strålende, fremgangsrikt nytt år- Klem fra Kate Elin

Du kan klare å spise en elefant

Hvis du bare begynner i en ende. Disse kloke ordene sa Edgar i Frelsesarmeen når jeg leverte årets ladning med kakebokser.

Det var både lærerikt og trist å prate med han. De fleste av oss vet at ikke alle har det like greit, men at det er mellom 100 og 150 familier som får mat hos Frelsesarmeen ved juletider, det gjør inntrykk. En kan bli motløs, og når jeg så på mengden kakebokser som var kommet inn så tenkte jeg at dette er jo ikke nok til at alle kan få.

Jeg har hatt en tanke om at det er mye rusrelaterte årsaker som gjør at så mange trenger hjelp. Det er bare en liten del av bildet. For Edgar fortalte at det er en ny type fattigdom i dag. De som ikke strekker til i forhold til presset som er i samfunnet, og dette rammer nok barnefamilier i større grad. For hvor vondt gjør det ikke når en ikke klarer å gi barna det de «trenger». Hva barna «trenger» i dag er selvfølgelig en vid definisjon. Men at det er barn som lever i fattigdom- det er en ubehagelig følelse. Jeg kan ikke hjelpe alle, men alle kan gjøre noe for andre.

Når familiene kommer for å hente julematen, så kan de samtidig velge blant flere gaver som de kan få gi vekk. Gavepapir er det samtidig som de kan pakke inn i. Mye av det var ting til barn.

I år kom det inn i overkant av 20 bokser til meg. Det var noen som hadde avtale om å levere direkte til Frelsesarmeen, jeg håper det ble noen flere der.  Til dere som leverte en kakeboks, noen opptil flere- Tusen tusen takk!

Jeg håper dere bretter opp armene og blir med neste år også- da er jeg sikker på at vi vil få enda flere med på laget.

For vi skal klare å hjelp flere- derav bildet av elefanten. Vi skal i det minste klare å gi en kakeboks til alle de familiene som mottar hjelp neste år. Så får vi se hvor veien går videre etterpå. Behovet finnes i alle byer- vil du være med- så heng på!

En bit om gangen, steg for steg så blir verden ett bedre sted 🙂

Deler av årets ladning- det er plass til flere 🙂

Fin løsning i stedet for kakeboks- cellofanpapir, nesten så fint at en ikke våger å åpne den 🙂

Sammen er vi dynamitt

I år er vi på gang igjen, dvs årets julekaker er under produksjon. I fjor hadde jeg en liten pause, men i år så ønsker jeg å gi mitt lille bidrag til en hyggeligere juletid for andre. Da spesifikt gjennom en kakeboks og to til Frelsesarmeen. 

Jeg hadde en prat med Edgar  som er diakon hos Frelsearmeen i Haugesund. Han er den som tar imot boksene, samt leverer videre.  Han var veldig glad for at vi er flere som vil bidra i år, det hadde blitt ett veldig populært og kjærkomment bidrag hos de som mottok de.

Jeg håper at jeg har enda flere med meg i år, og er det første gang så skal jeg forklare fremgangsmåten;

Du har en kakeboks, eller to som du fyller med noen av de kakene du har bakt i år. Legg gjerne en hyggelig julehilsen oppi boksen. Viktig at du leverer senest innen mandag 15 desember. Kakeboksene blir så fordelt over i mateskene som Frelsesarmeen deler ut, kort tid før jul. For å gjøre det enklere å få levert kakene, kan du velge å levere mellom følgende plasser:

• Direkte hos Frelsesarmeen, Edgar treffer du på tlf 97598389, de har adr Skåregata 178 (samme bygg som Edda kino)
• Berge Sag, avd Raglamyr, mellom kl 08.00 og 16.00. Spør etter Kate Elin. Adr Longhammarvn 36, Berg Senteret (2 etg over Jula)
• I Snopeboden på Julemarkedet, ansvarlig Norun Skrunes
• På Sørhaug, Kritleveien 9, På ettermiddag/kveldstid kan du levere hos meg privat. (Kjør inn ved Sørhaug Dame og Herrefrisør, huset innerst)

De kakene som blir levert inn andre steder enn Frelsesarmeen, blir samlet inn og levert videre. Og husk: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Sammen ER vi dynamitt!!

Ta gjerne kontakt på tlf 47 40 98 09, om noe skulle være uklart, eller om du bare har noen spørsmål vedrørende prosjektet:)

Ønsker deg og dine en flott førjulstid 😀

Kakehilsen fra Kate Elin

Terapi i noen bokser maling?

Tenk at noen liter maling kan gi en person så mye. Følelsen av å ha gjort noe. Fått til noe. Mestret noe. Kan ikke kjøpes for penger. Eller innimellom så kan det faktisk det også. Men det trenger ikke alltid være så mye det er snakk om.

Etter at vi var ferdig med å bygge hytte, så har jeg gått mer og mer til med at på hytta er det så lyst og fint. Hjemme- brunt og trist. Det kom best frem på kjøkkenet. Brunt kjøkken. Det jeg insisterte på å kjøpe for 9 år siden. Lei nå. Vil ha noe lysere. Det sies at det er dyrt å skifte gardiner i ett hus. Det er sjelden det stopper med de.

Jeg gjorde litt omvendt. Jeg begynte med å male salongbord og kjøkkenbord. Så kom gardiner. Da var det ingen vei utenom enn å gå løs på kjøkkenet. Jeg kunne bestilt nye fronter fra IKEA, men det kommer under kategorien tiltak. Det innebærer også venting og det var jeg ikke særlig gira på. Jeg måtte ha ventet både på at varene skulle komme, samt at min kjære kunne komme hjem å fikse det.

Å kjøpe maling derimot- det er jeg god på. Da er det kun jeg som kan starte/stoppe prosessen. Som regel kjører eg bånn gass ut i høyt gir, og holder meg der til jeg er ferdig. Godt hjulpet av gode hjelpere som motiverer og hjelper til med barnepass så kom jeg i mål. En drøy helg- og det «nye» kjøkkenet er på plass. Et godt glass rødvin har aldri smakt så godt på en søndagskveld.

Den lykkefølelsen det gir å se det mørke forsvinne, for så å bli lysere og lysere. Dra vekk maskeringstape og avslutte med å pynte med stearinlys. Malingen koster ikke mye. Den er  også mye billigere enn psykolog 😉

Verdens og da mener jeg VERDENS beste foccaciabrød

På Føynå så er vi så heldig at vi har noen fantastisk kjekke naboer, du vet slike du kan stikke i døra for å låne den berømte koppen med sukker. Eller olivenolje om du vil 😉 «Bessede» så får vi servert noen godsaker på døra, for fruen der hun lager helt fantastisk god mat. 

Heldigvis så er hun så kjekk at hun deler oppskriftene sine med meg. Siden jeg er tilhenger av at «alle må få» ( i gitte situasjoner iallefall), og siden jeg har lovet dyrt og hellig de som har smakt det at de skal få oppskriften; her er den:

Foccaciabrød

• Ca 12 dl hvetemel
• 1 pk tørrgjær
• 1 ts salt
• 5 dl lunket vann
• 3 ss olivenolje (evnt bruke oljen som fetaosten ligger i)
• 1 ss flytende honning (vanlig honning funker også, da blander du det bare i vannet)
• 3 ss fersk rosmarin (evnt tørket)
• 1 finhakket kinesisk hvitløk

Jeg blander hvetemelet, rosmarinen og saltet i kjøkkenmaskinen. Jeg blander så vannet, oljen, honningen, tørrgjæren og hvitløken i en skål for seg. Blander væsken godt, å heller det oppi det tørre mens kjøkkenmaskinen går. Når alt er blandet inn, lar jeg maskinen gå på tilnærmet full styrke i 5 min. 

Hev deigen i 30 min. Da kan deigen se slik ut:

Smør en liten langpanne. Legg deigen oppi, og fordel den godt utover i formen. Her er ett lite triks; dytt nedi det du ønsker av smakstilsetning f eks soltørkede tomater, oliven, eller min ubestridte favoritt Fest osten fra Haugaland Meieri. Har du prøvd denne fetaosten så blir alt annet en kjip etterlikning. Her i distriktet selger de den på Amundsen Spesial. Her nytter det ikke å være gnien, pøs på 😉 La deigen stå å etterheve i 30 min. 

Pensles så godt med olivenolje (jeg bruker også Raps- eller Solsikkeolje), og strø havsalt over. 

Stekes midt i ovnen på ca 200 gr i ca 20 min. Her kommer det avgjørende trikset for at dette brødet skal bli eventyrligt: La det stå å hvile lenge. Gjerne en 30- 60 min. Da får du ett fantastisk foccaciabrød som vil bli en sikker vinner til både salater, supper, tapas eller bare til å kose seg med litt dip og brød. 

Og til slutt; æres den som æres bør: TUSEN TAKK Gro 😀 😀 😀

Pannekaker som smelter i munnen :)

Joda, det er januar. Måneden da det ikke er gøy å hente posten lenger. Julekortene er byttet ut med diverse regninger, og aviser og ukeblader sloss om hvilke som kan bidra med de beste slanketipsene

Det finnes endel slunkne kontoer rundtomkring, det hører vel med til de mange juletradisjonene det også. Heldigvis så er jeg tilhenger av at hver dag er en fest- med andre ord så må vi stå for det positive selv 😉

Her er mitt bidrag i dag: Pannekaker! Ikke er de særlig slankende, men «de er sabla goe». For de som bor i Haugesund og omegn, og vokste opp med Slakter Haaland sine fantastiske pannekaker- så kan denne oppskriften være med å få godsmaken tilbake igjen. Det er ikke den samme, jeg har fått min av mine foreldre, men jeg vil påstå at den er tilnærmet like god:)

Ett stk ferdig pannekake, klar til å nytes 🙂

Fleskepannekaker (ca 15 stk)

• 5 1/2 dl hvetemel
• 1/2 ts salt
• Knapt 1 dl sukker
• ca 9 dl melk (gjerne H-melk)
• 4 egg
• 100 gr smeltet smør

Bland hvetemel, salt, sukker og halvparten av melken sammen. La det stå å trekke i 30 min. Bland i resten av melken. Pisk eggene og bland de i. Helt til slutt has det smeltede smøret.

Jeg pleier å steke baconet, mens røren hviler. Har du en god stekepanne, trenger du ikke ha noe ekstra smør i stekepannen når du steker pannekakene.

Enjoy 😀

Pannekakene ble godkjent på aller høyeste nivå 😉