Det slo meg i dag når jeg sto på Rema1000 og jeg ble kjempeglad for at de hadde 6 egg til kun 10 kr, at «jøss, er jeg voksen nå?». Eller bare kjedelig? Eller er jeg bare enkel å glede? Høres litt bedre ut det siste der.. Men det fikk meg til å undre, når definererer en seg selv som voksen?
Joda, ingen er vel mer voksen enn en 18-åring som nettopp har fått lappen (my self included). Eller en føler seg jo ganske voksen når en flytter hjemmenfra, og en skal passe på at en har penger til både hus, mat, klær, ja t.o.m noe så kjedelig som dopapir må en bruke penger på. Når en tar med seg sin første kjæreste til å treffe foreldre og søsken, er en kjent milepæl. For ikke å snakke om når en får barn. Da må en faktisk være voksen og være ansvarlig, fordi et lite barn er avhengig av en. Men tilbake til min glede over billig egg, jeg begynte å fabulere litt over hva jeg definerer i dag som å være voksen.
Er det når en frivillig velger å smake på lutefisk når en er på julebord? Sist jeg testet det da var jeg nok ikke stort mer enn 10 år, og min skjønne mormor klarte å overbevise meg om at det var sååå godt. Så godt som hun tydelig syns at det var, så ble jeg fristet til å prøve. Jeg var for liten til å ta i betraktning at min mormor var bergenser og de kan jo være ganske overbevisende. Resultatet av smakingen skjønner du kanskje når det tok meg over 20 år før jeg våget meg på det igjen 😉 Og nå var det faktisk var godt! Ikke bare alt tilbehøret, men selve fisken var god. Jeg tror mormor ville vært stolt 🙂
Eller er det når en får så store barn at de ikke bare kan være med å lage mat, men at de faktisk kan lese oppskriftene selv? Nesten slik at jeg ble litt rørt når Nicholas både laget smoothie og pannekaker i dag, og han både valgte rett og fant både utstyr og ingredienser. Innen han blir flink til å rydde kan jeg kanskje defineres som gammel 😉
Kanskje det er når en har hengt opp julegardiner (og ja, jeg vet at jeg nok tilhører en utdøende rase der) og alt annet i de 7 eskene som i 11 mnd av året er stablet inne i kott, allerede første søndag i advent. Selvfølgelig etter at en samtidig har vaska vinduer, vaska lister, vaska x-antall maskiner med klær, laga middag, etc etc, og når en passe sliten setter seg ned for å nyte at» nå har jeg gjort en god jobb», klapp på skulderen til meg selv. Jeg liker å kalle et rent og pent hus, gjerne med telys overalt og med hu mor godt plassert i sofaen som rene husmorsorgasmen. For de som påstår damer er vanskelig å tilfredstille, de skulle bare visst hvor enkelt det egentlig er. Snakker ikke mye diamanter her ser du! (misforstå oss rett, vi liker det også)
For ikke å snakke om 17 mai galskapen. Med barndomsminner av en mor som hadde lagt ned en formidabel innsats i å finne de fineste klærne, vaske de, stryke de, pusse sko, legge klar alt fra undertøy til ytterjakke og som ble stadig mer stresset etterhvert som hvert barn ble kledd i sin finstasen, plassert foran tv-en med streng beskjed om å sitte helt i ro til vi skulle gå. At hun fikk kortest tid til å kle seg selv, og at det nærmest var en tradisjon at far skulle hjelpe til å feste bunadsølja og at han ikke nødvendigvis fikk godkjent det første forsøket. Stemningen ble ofte en smule spent og litt amper, før en kom seg ut dørene. Far hadde selvfølgelig en rolle i dette, men en skal ikke lure på hvem som hadde den store oversikten. Jeg må ærlig innrømme at jeg mer enn en gang tenkte at slik skulle ikke jeg ha det når jeg ble voksen, 17 mai skulle jo være kjekt. Vel, spør du han jeg deler livet med så kan han nok bekrefte at jeg er begrenset sjarmerende 17 mai morgen, og mor ville nok kunne kjenne seg igjen i omtrent alt. Eneste forskjellen er at vi har flere tv-kanaler for barna å se på 😉 Toppen av sjarmen er når alle stiller seg opp for å ta det årlige «alle skal se glad ut for nå har vi det kjekt»-bilde. Godt ikke bilder har lyd sier nå bare jeg.
Kanskje definisjonen av å være voksen er at en kjenner på en takknemlighet over det en har fått med seg i ryggsekken gjennom gode barndoms år, og at de har formet oss mer enn vi egentlig tenker over? Det er en tid for alt sies det- uansett er jeg glad det er en stund til jeg må definere neste trinn: Gammel!
Når innså du at du var voksen? Tell me about it! 🙂
Stikkord: barn, barndomsminner, bil, damer, dopapir, egg, glede, Humor, hus, jul, julepynt, kjæreste, klær, lutefisk, Mat, menn, oppskrift, takknemlighet, voksen
esania 