Sannheten bak # lykkelige_juleverksted

Da var vi der igjen. Bilder av juleverksted skal nå tas over det ganske land. Bildene vil bli delt på Facebook og Instagram med #snartjul #lykkeligfamilie #elsker_familielivet #juleverksted blablabla. 

Barna skal smile, foreldrene skal smile, og resultatene skal bli helt perfekte. Det hele skal toppes med at de deler oppskriften med de som spør og alle er #lykkelige etterpå.

Vær forberedt. Jeg kommer til å dele slike bilder jeg også. For jeg vil så gjerne at det skal være sånn. Jeg kan til og med finne på å smile utenpå, men inni så griner jeg litt. Jeg er ikke så veldig glad i lim, glitter, rester av avklipte papirremser utover gulv og bord. Hvis jeg prøver å lage noe jeg har sett på en film på Facebook, så har jeg mer enn nok med å konsentrere meg om å få det til på egenhånd. Da vil jeg ikke ha små hender som «skal hjelpe mor» med å bruke limpistol, spraylakk eller saks. Jeg sliter jo maks med å få det til på egen hånd. Og selvsagt blir det ikke like fint som på videoen jeg så heller.

Ja, det er så søtt med barn som har laget julepynt selv. Når barna stolt skal levere julegaver til noen kjære (oops, spoilert alert) så håper jeg de sier som det er. Det er jo DE som har laget hele greiene. (og med det mener jeg, at de fikk tross alt lov til å strø glitteret på helt til slutt)

Jeg hørte noen som sa at hvis du er klar over problemene du har, så er du på god vei til å prøve å løse de. Da er jeg nesten i mål. Jeg er veldig klar på at jeg ikke er god på å ta den ekstra tiden som det vil ta når barna skal være med på noe. Jeg håper de en dag vil tilgi meg. Alternativt så trøster jeg med meg at en dag så vil de kanskje skjønne det.

Årets første juleverksted ble altså utført en fredagskveld med kun 12-åringen tilstede. Han ga opp å være med mora, og lagte sitt eget «norsk flyinstitutt» utav to pappesker, lim og en saks. Fu.. innkjøpene av alt utstyret som skulle til for å lage de papirblomstene. Bortsett fra limpistolen da. Den får #ny_bestevenn.

Hilsen #ærligmor= #årets_juletrend

De kreative genene med saks og lim hoppet over ett generasjonsledd, og sånn kan dermed et norsk flyinstitutt se ut 😀

En rosa pysjamas..

En rosa pysjamas med pusekatt på
en liten pike inni, med sommerlyst hår. 
 
Hun sover så søtt, når drømmen brått banker på
ett mareritt, hun svetter rent nå.

Den rosa piken, hun vet råd.
Halvveis våken; hun mor roper på.
 
Noen rolige ord, med kinn i mot kinn,
små barnehender legger seg rundt halsen min.
 
En aktiv småbarnsmor, 
pulsen saktere slår .
Jeg kjenner at jeg lever- her- akkurat nå 
 
For en liten rosa pike
store visjoner 
nei- det trenger hun lite.
Hun trenger mye kos samt en god klem,
først da kan pysjamasen igjen finne sin seng. 
 
Mens piken faller inn i dyp søvn,
da kjenner hennes mor
at hun har oppfylt sin drøm.
 
Hun er sitt barns nære og kjære
det er barna hun alt vil forære.
 
En strøm av takknemlighet
den nyter hun nå
for sine vakre barn
de elsker hun sårt. 
 
Hun vil spare de tanker
til de dagene det hardt røyner på.
 
Hun vet at timene går fort. 
Dager blir til år.
En dag barna på egenhånd skal stå
 
Heldigvis det er lenge til endå,
hun mange klemmer først skal få.
 
En rosa pysjamas med pusekatt på
en liten pike inni, 
hun sover søtt nå..
 
Kate Elin- 2015
 
 
 
 

God nok…

Det e`humpar i veien Det går opp, det går ne´ Men akk´rat som månen sprer du lys der du e´ Så vær aldri i tvil om du ikkje føle det sånn Det vil slukka dine smil når tankar tar overhånd Alt for mange speile seg i de meste og tenke de tape i ein flokk Men alle e faktisk blant de aller beste og e´for de fleste mer enn god nok! Dagar kan værr mørke Det e´tøft, det e´tungt Men du kan gi vann te´tørke og leva livet ungt Så vær aldri i tvil om du ikkje føle det sånn Det vil slukka dine smil når tankar tar overhånd Alt for mange speile seg i de meste og tenke de tape i ein flokk Men alle e faktisk blant de aller beste og e´for de fleste mer enn god nok! Det ligge i deg alt du har Så aldri gi deg bare hold deg klar Du ser det godt i dine tråkk Vit at det du har fått e´mer enn godt nok M.Salvesen- 2014 Diktet er skrevet av min manns kjære søskenbarn Morten Salvesen. Jeg syns diktet sier så mye, men allikevel så enkelt. Det traff meg, og derfor vil jeg dele det med deg ❤ Vi er så heldig at vi hvert år får ett hefte med dikt han på ett eller annet mirakuløst vis får tid til å skrive igjennom året som har gått. Hans flotte fru Elin stiller med tegninger. Vi er heldige som får ett vart innblikk i deres tanker og tegninger ❤ Takk…

Tusen takk mitt søte lille barn…

Tusen takk til deg min lille skjønne datter. Hadde det ikke vært for din iver etter å «hjelpe» mor så hadde følgende neppe blitt gjort på en søndag, også kjent som den store hviledagen.

– Rydde i tre store roteskuffer, med diverse spill og leker som følgelig ble sortert og lagt på rett plass
– Rydde i lekene dine
– Rydde, støvsuge og vaske stua, kjøkken, gang, badene, og soverommene.
– Vaska trappene
– Redd opp 3 senger
– Tørka støv både her og der

Igjen: TAKK FOR AT DU HAR LAGT VEKK GIFTERINGEN MIN, en plass mor enda ikke har funnet den…Hviledagen er enda ikke over…

Timing is everything..

Timing is everything sies det. Det kan en 2-åring fortelle deg alt om.

Eller kanskje ikke fortelle, mer vise det. For er det noe barn kan så er det timing. I sin egen favør vel og merke.

Jeg tror nemlig at barn har en ganske morsom hverdag. Jeg tror de ler ganske mye av foreldrene. De av oss som husker «Se han snakker» er kanskje litt ekstra overbevist om det.

Se for deg en morgen. Du sitter å spiser frokost. I motsetning til mange andre dager der frokosten blir inntatt mens du smører matpakker, eller i bilen på vei til barnehagen. Solen skinner ute- dette må bli en bra dag. Tenker du..

Her er 2-åringen sin fortsettelse på den morgenen (fritt tolket og oversatt av «na mor»)

Hmmm, mor så litt vel avslappa ut. Se det ja, å velta glasset med eplejuice fekk visst farten opp. Litt urettferdig at eg skal få kjeft for det. Er det ikkje praktisk å få vasket over gulvet etter frokosten? Det er nok litt rester fra yoghurten jeg fikk til kvelds i går, og smuler fra skjevå eg åt nettopp. Ikke minst er det klart til eg skal spisa middag senere.

 

Ok, mor begynner å skru opp tempoet, snart er hun klar med jakka og lua. Eg vett eg snart skal i barnehagen, men var det ikkje nåke eg skulle gjort først? Jo, stemme- bæsje var det. Oops mor, var ikkje meningen å ødelegge fremdriftsplanen din. Skal eg sei nåke for å letta stemningen: «Eg har bæsja» med ett smil kanskje? Jepp, det virket, hun smiler iallefall innimellom vaskingen. 

Då var eg klar for dagen, må passe på å gi mor en god kos når eg er komt i barnehagen. Det pleier å gjøre henne ekstra glad 🙂

Joda, hver dag er en fest 😀 Og påskeferie ser vi frem til med iver og glede 😉 

God påske!

Tallet 1000..

Hvor stort er tallet 1000 egentlig? Når huslånet og regningene skal betales så er 1000 ett lite tall. Hvis skal en lage fest for 1000 så er det ett høyt tall.

Grunnen til at jeg fabulerer litt over tallet 1000 er at jeg er ganske så overveldet av det tallet i dag. For 5 dager siden startet jeg en facebook side ved navn: «Det lille ekstra du gjorde- Vit at det betydde noe- For meg ❤«. Hele poenget med denne siden var å få frem de positive historiene fra helsevesenet. Som de fleste av oss vet, så er det sjelden media slår de opp på førstesiden.

Når en er i kontakt med helsevesenet så er en i utgangspunktet i en sårbar situasjon. En er prisgitt at noen ser en, og hører på det en har å si. Enten en er pasient eller pårørende. Jeg tror at de aller fleste vil bli glad for å høre at de gjør en god jobb. Spesielt når en får vite i at folk husker det lang tid i etterkant. Og jeg har klokketro på at om en tenker positive tanker og sier positive ord- da vil det positive gro!

Folk begynte nokså raskt å like siden, men det tok ett par dager før noen bød på sin historie. Først en, så to, og spesielt historie nr to som Mona la inn har vekket en enorm interesse. Når jeg skriver dette blogginnlegget så har hennes historie blitt lest og likt over 12500 ganger- Det er vanvittig mye! Det sier meg samtidig at selv om det er en fryktelig trist historie, så evner Mona å gi ros og ære til de som stod rundt henne og familien når det verst tenkelige skjedde. Tilbakemeldingene hun får er varme, omtenksomme og mange.. Flere små og store historier kommer og det er gledelig å lese.

Jeg funderte dermed ikke bare over tall, men over hvorfor dette traff så mange, på så kort tid. Fra torsdag formiddag med 47 «likes» til fredag kveld med 1000 «likes». Konklusjonen min så langt er at jeg tror folk ønsker og vil høre de positive historiene. Kanskje fordi de selv jobber i helsevesenet, kanskje de kjenner noen som jobber der, eller kanskje de vet at på ett eller annet tidspunkt så kommer de i kontakt med helsevesenet- og da ønsker de å treffe disse gode menneskene som det blir fortalt om.

Sannsynligheten er stor. For det er mange hverdagsengler der ute i det store helsevesenet 🙂

En kamel til dagen..

 Gjør kanskje ikke så godt for magen.. Men av en eller annen grunn så lærer en å fordøye de allikevel. Og «grunnen» jeg tenker på i denne omgang kalles ofte for barn.

Som stolt to-barns mor så har jeg nemlig lært meg endel nyttige ting. For det første så er det merkverdig hvor mange flekker på klær som kan tas bort med en vaskeklut. Har du fått grøtrester på cardiganjakkar di, så er det ingen som legger merke til at du akkurat den dagen kjører en 3/4 armlengde.

En skulle heller ikke tro at mengden klesvask øker mye når du går fra å være tre til fire, men det gjør det altså. Hvis du som ett-barnsmor rister på hodet over denne erkjennelsen, så har jeg en enkel kommentar; Been there, done that! Med det mener jeg ( og jeg ber herved om unnskyldning for det), at jeg har tenkt det samme. Kamelene blir stadig større etterhvert som antallet barn øker.

Når du var liten, lovte du deg selv at du aldri skulle gi svar som: «fordi jeg har sagt det», «det er forskjell på voksne og ungar»? Er det ikke artig da at i det du skal svare på det ørtende spørsmålet på rad fra dine håpefulle så kommer en av de frasene. Så mye for den lovnaden.

Hadde du tenkt å bare lage sunn næringsrik kost fra bunnen av? Alle kaker skal være hjemmelagde enten det er bursdag, eller dugnadsbaking? Det er en bitter pille å svelge at når en har brukt masse tid og energi på å planlegge og bake, så gir barna egentlig uttrykk for at de kunne tenkt seg Toro sin brownieskake i stedet. Jeg har kapitulert delvis på det området, men bare for å ha nominasjonen til «Årets mor» inne, så deler jeg kaken i biter og putter ett sverd i hver bit. (De sverdene fungerer ikke bare på rekesmørbrødene ser du 😉 )

Kanskje du også hadde planer om å være veldig streng på leggetidene? Men så går hele den planen i vasken i det verdens nydeligste vesen kikker med store øyne, smiler og syns du er hele verden som kun er der for de? Er ikke enkelt å ta den strenge tonen da. Bare å bruke grinemetoden sa du? Puff da, kosemetoden snakker vi her. Selv om jeg må innrømme at den ikke er like sjarmerendes kl 2, 4 eller 6 om morgenen.

En møter seg selv i døra, med alle planer, formeninger, og tanker samme hvordan en vrir og vrenger på det. Så mens jeg sliter litt med fordøyelsen av ett dusin kameler til dagen, så er det allikevel slik: Jeg ville aldri vært det foruten ♥♥♥

 

 

Sommerminner…

Det er de små tingene som teller sies det..

Gi en liten kar en dag alene med to voksne karer. Send de ut på fiske tur, og se gleden i øynene på spesielt minstemann når han skal vise frem fangsten.. Priceless ♥♥

En skulle ikke tro at det var noe som kunne toppe den fangsten.. Men så hadde hu mor kjøpt fiskestang til godgutten sin. Full av pågangsmot ville han absolutt ned til kaien å fiske. At det var blitt kveld, og det at myggen også ville være med på fisketuren var visst likegyldig. Han skulle fiske.

Litt trening på kasting, og bånnfisk (les: tare) så fant han ut at han bare slippe kroken ned fra flytebrygga.. 2 min etterpå så var dette resultatet:

Bare sånn passe godt fornøyd 😀

20 min etterpå så var fisken klar til å smakes på.. Der var han ikke fullt så engasjert,

men en god fisker må smake på fangsten sin, og det gjorde han 😉

Gjett om vi gleder oss til mange slike stunder. Lover godt når ikke sommerferien 2012 er startet engang.. I ♥♥ it!

Handel og vandel…

Jeg ser meg selv som nokså energisk person, og jeg har ganske stort pågangsmot. Men en plass tar hele «lurven» ut av meg- og det er en ganske stor butikk..det er den største enkeltbutikken på Amanda Storsenter.. posene er hvite og blå.. og det står «OBS Hypermarked» på de (så mye for den påskenøtta 😉 )

Av helt praktiske grunner så ble det allikevel en tur innom der i dag. I forkant psyka jeg meg opp: «Hold roen, det er sikkert ikke så galt.. Kun jeg og prinsessa på tur, vi trenger ikke å stresse, bare ta den tiden det tar.. De med rullator er hjemme nå, de tok runden tidligere.. Kun kjappe og effektive familiefolk her nå.. Hold fokus på det du skal ha, ikke på alt det andre som ligger i veien for det jeg har på den mentale handlelista mi.. OG husk: Du har ikke de store planene i påsken, så du trenger ikke handle allverdens»

Ett eller annet skjer imidlertid når jeg kommer inn i butikken.. Første stopp er fruktavdeling. Tvers over den ligger DVD-er/stekepanner/glass osv osv osv.. Med knallhard styring kom jeg meg imidlertid i mål med frukta (3 epler og 3 appelsiner, ikke så veldig avansert), videre kommer brusen, de må en jo ha til påske. Spesielt den gode gule brusen, som jeg ellers aldri kjøper. Så går det galt- for her er det mye godt på tilbud. Og hvor mye selvdisiplin kan en egentlig forvente at en har når en handler rett etter jobb, uten å ha spist mat siden lunsj? Jeg må dessverre innrømme at jeg gikk på smell etter smell: marsipanegg, kvikk lunsj, melkesjokolade, chips (alt er på tilbud må en vite)- og trenger egentlig en familie på fire, 2,5 kg ferske nakkekoteletter?? Jeg tror egentlig ikke det. Men jeg trøster meg med at jeg kan jo bare fryse det vi ikke spiser i påsken. Må bare kjøpe en ny fryseboks først, den som er i kjøleskapet er full for lenge siden.

Det er noe med mengden personer samlet på en plass. Masse folk rundt på alle kanter. De andre virker betraktelig mer målrettet enn det jeg var. De hadde kanskje en handlelapp i papirformat de? Burde hørt på min kjære far sitt råd der. Jeg skjønner nå hvorfor han slavisk handler etter handleliste. Du bør egentlig ikke skjære ut av køen heller, for da blir det nesten kollisjon. Egentlig burde det vært installert både blinklys og ryggealarm på de handlevognene. Kunne kanskje unngått å gjenta «unnskyld, det var ikke meningen å komme borti» X-antall ganger.

En annen ting er at en kan risikere å treffe kjentsfolk, og da er det jo naturlig å stoppe å ta en prat. Hvor en skal stoppe å prate er litt vanskeligere å vite. I veien står du uansett, enten det er foran salamien eller servelaten. Det beste er å unngå å stå framforbi kjøttdeig på tilbud- da ber du om trøbbel.

For å gjøre en lang historie kort: Jeg kom meg igjennom, men ikke uten en stor haug på korga. Mye større enn den jeg egentlig hadde planlagt å ha, men hey: Vi har i det minste mat (og en sekk med dopapir) til lørdag da. Da åpner jo butikkene igjen! Takk og lov!

P.S Jeg fikk endelig lurt inn litt tid til å skrive ett nytt innlegg på bloggen min.. Det er bare å innrømme det; full jobb, 2 barn, samboer og en stor flott familie- det tar sin tid.. Skal prøve å bli flinkere 🙂 

Enkle gleder..på en fredagskveld..

Fredagskos for hu mor 😉

I en ellers travel hverdag så nyter jeg når jeg kan ha en rolig kveld, med fjernkontrollen, masse telys, beina på bordet og hvis en topper det med god mat- da er jeg reddet.

Bare så det er sagt, så er ikke den salaten ment som å være ett «ædabæda» til dere som har kost dere med noe mer vanlig som taco, pizza osv. Hadde jeg servert den salattallerken til de jeg deler postkasse med på en fredagskveld, så hadde det garantert ikke blitt stående ovasjon. Er sånn som jeg nyter i det stille det 🙂

Misforstå meg rett, jeg koser meg masse både med mine kjære og nære og gode venner. Av og til er det likevel deilig med litt alenetid.. Mormor pleide å si at noe av det viktigste var å kunne kose seg i sitt eget selskap. Jeg er rett og slett enig- praktisk er det også; en er jo passe «stuck» med det selskapet uansett 😉

Hvis du skulle fortelle om en perfekt kveld for deg, hvordan ville den sett ut? 🙂