Friminutt- like a real housewife

Nykokt krabbe og stille sjø= friminutt

Om du er ute og sykler eller går, eller kanskje bare står på en parkeringsplass å venter. Når du ser en skikkelig familiebil. Type 7-seter, 2-3 barneseter i, men akkurat da bare en dame inni. En dame som spiller høy musikk. Veldig høy musikk. Sannsynligheten er stor for at kl er 07.45, eller 16.00. Da er det stor sannsynlighet for at du er vitne til ett friminutt. Mindfullness- in the noisy way om du vil.

Du ser det at av og til, og da mener jeg bare av og til (ca hver dag) så koker det litt i topplokket. Sikkert bare jeg som har det slik, men sånn i ett ærlig øyeblikk så skal jeg innrømme det at jeg trenger ett friminutt. Da gjelder det å nytte de øyeblikkene en har. Det har jeg blitt ordentlig god på.

Men først så lurer du kanskje på hva en ung kvinne på 35 år trenger friminutt fra? Den listen kan bli ganske lang, men egentlig kan den summeres opp ved at jeg innimellom trenger en pause fra meg selv. Pause fra tanker om hva jeg har gjort, skal gjøre, må gjøre, bør gjøre, kunne gjort, og den evige følelsen av at en stadig har glemt noe (en blir minnet på hva en har glemt når en får telefon fra bilverkstedet om at du har glemt avtalen, for 3!! gang)

Den evige dårlige samvittigheten for ble det en hyggelig nok morgen, fikk barna god nok lunsjpakke (nei, det blir ikke alltid en lunsj du har lyst til å poste på Facebook), brukte jeg god nok til på overleveringen i barnehagen, husker eldstemann å gå på skolen i tide. Var jeg hyggelig nok i telefonen med min mann som er på jobb. Har jeg gjort alt jeg skal på jobben, hjemme, på studiet, med familien, med venner. Husk å inviter en god venninne en helg/ kveld/ dag/ lunsj/ kaffekopp-  jaja så ble det med en telefonsamtale, men skitt au vi holder iallefall kontakten på et vis.

Syns du det var mye på engang eller kjenner du deg igjen? Begge deler er nok sannsynlig. Når folk kommenterer at jeg må ha det hektisk så pleier jeg å si at jeg kjenner at jeg lever. Hver eneste dag. Og om du skulle bli usikker på tiraden over, så er jeg faktisk veldig glad for alle disse delene av livet mitt som hver tar sin bit. Sammen blir det det ett puslespill som er meg. I all sin glade galskap.

Jeg har funnet mine friminutt, enten det er i kombinasjon med klesvask og Netflix, i bilen med høy musikk som virkelig får kroppen til å virke, eller med lyden av «That`s how you know you`re fucked up» av Nico og Vinz i ørene på jobb. Alternativt med å ta 10 minutt å skrive ett blogginnlegg mens en nyter synet av nydelig blomster og levende lys.

Jeg tar imot, jeg finner og jeg nyter de friminuttene. Så får du som eventuelt syns det blir litt bråkete på morgenkvisten, bare ha meg unnskyldt. Friminutt hver dag anbefales på det varmeste!

Timing is everything..

Timing is everything sies det. Det kan en 2-åring fortelle deg alt om.

Eller kanskje ikke fortelle, mer vise det. For er det noe barn kan så er det timing. I sin egen favør vel og merke.

Jeg tror nemlig at barn har en ganske morsom hverdag. Jeg tror de ler ganske mye av foreldrene. De av oss som husker «Se han snakker» er kanskje litt ekstra overbevist om det.

Se for deg en morgen. Du sitter å spiser frokost. I motsetning til mange andre dager der frokosten blir inntatt mens du smører matpakker, eller i bilen på vei til barnehagen. Solen skinner ute- dette må bli en bra dag. Tenker du..

Her er 2-åringen sin fortsettelse på den morgenen (fritt tolket og oversatt av «na mor»)

Hmmm, mor så litt vel avslappa ut. Se det ja, å velta glasset med eplejuice fekk visst farten opp. Litt urettferdig at eg skal få kjeft for det. Er det ikkje praktisk å få vasket over gulvet etter frokosten? Det er nok litt rester fra yoghurten jeg fikk til kvelds i går, og smuler fra skjevå eg åt nettopp. Ikke minst er det klart til eg skal spisa middag senere.

 

Ok, mor begynner å skru opp tempoet, snart er hun klar med jakka og lua. Eg vett eg snart skal i barnehagen, men var det ikkje nåke eg skulle gjort først? Jo, stemme- bæsje var det. Oops mor, var ikkje meningen å ødelegge fremdriftsplanen din. Skal eg sei nåke for å letta stemningen: «Eg har bæsja» med ett smil kanskje? Jepp, det virket, hun smiler iallefall innimellom vaskingen. 

Då var eg klar for dagen, må passe på å gi mor en god kos når eg er komt i barnehagen. Det pleier å gjøre henne ekstra glad 🙂

Joda, hver dag er en fest 😀 Og påskeferie ser vi frem til med iver og glede 😉 

God påske!

Det kan fort gå godt..

Lille «spøkelse» mitt nærmer seg året, og en ny milepæl er nådd: Hun har begynt i barnehage. Hun selv så ut til å ta det med strålende ro, selv om hun nok gledet seg såååå masse at hun bare måtte holde oss voksne våkne i et par timer midt på natta dagen før hun skulle starte i barnehagen 😉

Vi kan egentlig ikke klage, og kosenavnet spøkelset er egentlig ironisk, hun har vært et veldig rolig barn helt fra hun ble født. Masse smil og glede. Mine måneder i permisjon har vært kos, og jammen tror jeg pappen har kost seg en hel haug han og når han har vært hjemme.

Det ordner seg som regel for snille jenter sies det, og det pleier ofte å stemme. Det gjorde det for oss nå når vi skulle på barnehage jakt. Takket være gode venner på facebook, så fikk jeg tips om at Steinhaugane barnehage hadde ledige plasser. En kjapp telefon bekreftet det, og under en uke etterpå hadde jeg alle papirene i orden. Særdeles god service både fra barnehagestyrer og de ansvarlige i Karmøy kommune. Det er litt morsomt at vi må «vandre» ut til Karmøy for å få barnehageplass, men så lenge vi kan velge å gjøre det samt at det er praktisk gjennomførbart, så er vi storfornøyd. De to første dagene har gitt et kjempegodt inntrykk, og frøkna så ut til å kose seg.

Det er nesten litt fascinerende å tenke tilbake på hvordan jeg var når eldstemann skulle i barnehage. Jeg minnes at jeg ikke var fullt så avslappet som jeg er nå. Og det på tross av at han var endel større enn frøkna er når hun nå begynner. Jeg tenker det nok har endel med å gjøre at jeg er blitt mer voksen (det har sine fordeler), og har konkludert med følgende: Det gikk jo godt, og siden 90% av alle bekymringer ikke blir noe av, så vil det nok helste gå godt denne gangen også 😉

Barnehage sa du? Eg ler meg i hel 😉

Klarer ikke å slutte å le faktisk..

Tar heilt av 😉

Kjekt med nye leker..

Opptil flere å velge mellom faktisk..

Og litt greit å slappe av med tutten og en ball 😉