Illustrasjonsfoto: Dagbladet
Etter å ha kjørt med hjertet i halsen på vei til ferjekaien på Arsvågen på Bokn og inn og ut av ferja, så våger jeg å kaste ut følgende påstand: Du kjenner ikke en person helt ordentlig før du har sett hvordan han oppfører seg i en ferjekø.
For ordens skyld så skriver jeg han, men for all del det kan like gjerne være en hun. Planen min var ikke å kjøre en «hvordan oppfører menn og kvinner seg ulikt i trafikken»- debatt. Jeg er heller ikke Mrs Perfekt i trafikken, men jeg forundrer meg likevel mye over denne rare atferden som foregår når en skal ut på tur der en ferjetur er involvert.
Jeg har mer enn en gang lurt på hvorfor noen bilister syns det er helt greit å utsette andre for ekstremt stor fare. Jeg tror ikke at de tenker følgende når de setter seg i bilen: «Jeg lurer på om jeg klarer å ta livet av noen på vei til IKEA i dag»
Faktum er forbausende mange ser ut til å gjøre ett hederlig forsøk på nettopp det.
Jeg har kjørt strekningen fra Haugesund til Arsvågen på Bokn i snitt annenhver helg i 8 år+ div andre utflukter i tillegg. Jeg har lært meg å lese trafikken på en helt rar måte.
Først så foretrekker jeg å ha ekstra god tid. Jeg står gjerne på kaien i 15 min ekstra å venter. Grunnen er at trafikkbildet endrer seg betraktelig når en har akkurat nok tid til å nå ferja. Forbikjøringer i svinger, eller på siste sletta før kaien er helt normalt. Den på siste sletta er kun for de som ikke vet at om Onkel Politi har tatt turen, så er det der de står. Er jeg uheldig å møter ferjekøen som kommer imot meg, så ser jeg stadig vekk etter utveier. Og med utvei mener jeg at jeg ser etter hvor jeg kan evnt føre min bil om en i motgående retning prøver å ta en forbikjøring men som ikke kommer seg inn i sin fil igjen i tide. Hva er verst? 100 km/t mot 80 km/t VS 80 km/t ut på ei eng? Kjedelig om det skjer på en av de mange bruene på strekningen, da er ikke alternativene så mange.
En annen forhåndsregel er å ligge bak en lastebil. Eller i en rekke av andre biler, da er ikke jeg førstemann til å få de i fronten.
Så langt har jeg vært heldig, har hatt ett endel kraftige nedbremsinger, og barna mine har lært gloser de ikke burde, men bakgrunnen er enkel; jeg blir livredd. Og når faren er over, blir jeg rasende. God tur på Kvadrat liksom! Jeg har også sluppet å være førstemann til en av de mange ulykkene som har vært der, men marginene har vært små.
I følge NAF har følgende diagram for å illustrere hvor mye du sparer på å øke farten:
| Tidsbesparelse pr mil: | |||
| Hastighet | Hastighetsøkning | ||
| 90 km/t | 100 km/t | 110 km/t | |
| 80 km/t | 50 sek | 1 min 30 sek | 2 min 3 sek |
| 90 km/t | 40 sek | 1 min 13 sek | |
| 100 km/t | 33 sek | ||
Ikke så mye å hente der nei.
Jeg innrømmer gjerne at når jeg nærmer meg billettlukene så prøver jeg å lese, hvilken kø som vil gå raskest. Av og til er det avgjørende om du når ferja eller ei. Den spenningen er jeg med på.
Det jeg ikke skjønner er når en skal kjøra av og på ferja. Folk er ikke riktig kloke. Å slippe å kjøre i kjelleren, er for flere det samme som å vinne i Lotto på en lørdag. Hvis du havner i kjelleren, og kan klemme inne rekke nr 1 ved å kjøre helt frem i åpningen som fremst i rekke nr 2, da nærmer du deg Jackpot-en. For da får du jo kjøre først ut av ferja. Eller nei, du kjører samtidig med 2 andre rekker, og i køen av opptil 212 biler så kommer du skikkelig langt frem. Ikke det nei? Du kan risikere å måtte vike bittelitt for å kunne flette inn resten av gjengen en 50 m lenger borte. Hvilken vinner du er.
For de som jobber på ferja må hverdagene være ganske spennende; blir de påkjørt i dag eller ikke?
Jeg er like takknemlig hver gang jeg har kommer meg tur/retur Arsvågen uten at noe galt har skjedd. Konklusjonen min er derfor:
Vil du lære noen å kjenne ordentlig- ta han med på en ferjetur. Da ser du virkelig hva som bor i han.
esania 