Gammal sa du?

Har du lagt merke til at definisjonen på det endres ettersom du selv får så mange lys på kaka at det nærmer seg en brannfare?

Ta for eksempel når en går på barneskolen, da er en 18-åring gammel. Når en selv ble 18 år, og stod med førerkortet i hånda, da følte en seg som verdensmester og voksen. Men gammel? Nei, men de på 30 var “steingamle”. Siden heller ikke en 18-årig verdensmester har funnet opp tidsmaskinen, så kom usigelig den dagen da de også passerer 30. Heldigvis da så er det andre som må ha et firetall foran nullen. Da er det imidlertid noe som skjer. En må da innse at årene siger på, selv om en stadig føler seg som 21 år i hodet. Siden en da har funnet ut at de første 30-årene har gått fryktelig fort, så innser en at de neste 30-40 årene vil holde samme tempo. Da blir en forsiktig med å bruke ordet gammel. Voksen høres bedre ut. Eldre kan også brukes. Men gammel?

Det overlater en til 90-åringene å være. Det morsomme oppi det er at om du spør en 90-åring, så kan du risikere at de blir fornærmet over at du definerer de som gamle.

Når en først er innpå tanken om å bli gammel, så er trøsten ofte at alternativet til å bli gammel er mye verre. En må allikevel innrømme at det å bli gammel har en pris. Da er det om å gjøre å være positiv.

Ta ordet “rynker”- etterhvert som de sniker seg inn i speilet bytter vi det ut med ordet “fine linjer”. Strekkmerker etter noen graviditeter, blir betegnet som et vakkert bevis på den fantastiske jobben du har gjort. Det er en ussel trøst når magepartiet til forveksling kan ligne på et verdenskart. ¨

Mange menn opplever også at frisørutgiftene blir kraftig redusert, men at de allikevel må påregne økte utgifter på batterier til nesehårs trimmeren. Magepartiet går over fra å ligne på ett vaskebrett til å ligne mer på en stor vaskeball. Om jeg ikke selv kjenner til denne overgangen, så har jeg hørt at den kan være ganske tøff. Greit å slippe den tapsfølelsen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe sies det.

Nå er ikke alt håp ute, for det finnes mange aktører som gjerne vil hjelpe oss med å unngå forfallet. Spørsmålet er bare hvor mye tid og penger en er villig til å legge i det. For når alt kommer til alt så går det samme veien med hele gjengen.

Jeg har mange ganger tenkt at jeg ikke skjønner hvorfor “gamle” folk står opp så tidlig morgenen når de endelig kan slappe av og ta livet med ro. Gi meg noen år til, så står nok også jeg med koppen i hånda kl 05.00, og lurer på hvorfor i allverden noen velger å sove vekk hele dagen. Enn så lenge så nyter jeg lange morgener, og trøster meg med at det i det minste er lenge til jeg er gammel

Stikkord: 18 åring, 30 årene, 30 åring, 90 år, fine linjer, forfall, frisør, frisørutgifter, gammel, kopp, nesehårstrimmer, penger, rynker, strekkmerker, tap, tid, tidlig, vaskeball, verdenskart

Reality bites!!

Hvor mange ganger har du stått inne i ett prøverom og tenkt: “Steike for ei snaisen rumpa”, “de puppene mine er jeg skikkelig fornøyd med”, “det antrekket ser finere ut på meg enn på prøvedokka str XS jo”

Hvis du har gjort det mer enn en gang så skal du få en mental diplom av meg. Du ser det- jeg gjør nemlig ikke det. Og enten folk er sjenerte eller tar en hvit løgn så tror jeg ikke det er så mange andre som gjør det heller. For snakk om å få smake ærlighetens medisin når du står der inne. Noen butikker får en god hjelp på, de er de kjekke butikkene. Så har en de større kjedene. Der må du i stor grad klare deg selv. Først så må en kjempe seg igjennom en haug med stativer. Det er mulig det er ett system på stativene, jeg har enda ikke funnet det. Når en da har klart å finne såpass med klær at en orker å gå igang på prøverommet så må en gå forbi en små skeptisk dame som lurer på om du har tenkt å stjele med deg noen av klærne. Du har jo så mange med deg. Slapp helt av frøken- jeg orker bare ikke å gå ut og inn, ut og inn, ut og inn. Den dagen jeg gidder å gjøre meg til kjeltring for en topp til 149,- da er bunnen nådd altså.

Uansett når du da har tatt av deg ditt eget tøy, så må en skyndte seg å ta på seg de nye. Hvis ikke så får en ett ublidt møte med speilene. I flertall faktisk. Snakk om en realitetsorientert opplevelse.  Jeg har mer enn nok med å fordøye inntrykket fra ett av speilene, langt mindre tre på en gang. For hvis du trodde du hadde mistet ett halvt kg når du droppet lørdagsgodteriet så finner du det ganske kjapt igjen. Det har kanskje flyttet seg, men at det er der, det er brennsikkert. Og om du trodde at strekkmerker var forbeholdt magepartiet, så tro om igjen- de kan du få flere plasser. Ærlighet varer lengst sa du? Nei takk, den ærligheten står jeg over. Jeg blir rett og slett mindre sjarmerende til lenger ned i prøve-haugen jeg kommer. De fleste gangene jeg tar sats for å prøve klær,  så ender jeg opp med nok en svart topp a la de jeg har en 20 av i skapet fra før av.

Det beste er når du har lidd deg igjennom prosessen og en skal kjøpe med seg noen nødvendige hold-in strømpebukser. Ok, en kan da prøve noen nye typer. Særlig når betjeningen strålende formidler at “de er kjempegode, går litt ekstra høyt oppå magen ser du, har ikke fått noen klager på disse”. Vel her skal du få en; møkka H&M hold-in altså.  For de av oss som faktisk har ett utbytte av disse strømpebuksene så kan jeg informere om at magepartiet som trenger en liten oppstramming går en smule høyere opp enn navlen. Resten av magen bare legger seg oppå strømpebuksa da, og da har på en måte prosjektet hatt en flykrasj lenge før det kom i gang.

At shopping gjør en glad- det kan diskuteres. Jeg kan bli på kanten til mannevond av det. Hvis jeg kan shoppe nye telysholdere- kombinert med en flaske vin, da blir jeg glad. Dempet belysning og ett glass vin er det nærmeste en kommer “prøverom medisin”

Stikkord: -, 149, antrekk, ærlig, ærlighet, diplom, H&M, hold-in strømpebukse, klær, prøverom, slanking, strekkmerker

Det flaska seg te!!

Da har det vært et laaangt avbrekk med blogginnlegg fra byggeprosessen. Det har ganske enkelt blitt sånt, da det har vært litt midt i mellom alt. Men nå klarer jeg ikke å vente lenger, jeg må bare vise dere hvor langt vi har kommet  :) Mulig dere syns jeg har tatt helt av på bildefronten, jeg glemmer av og til at ikke alle syns det er like ubersuperduper fantastisk som jeg.. Jeg håper dere holder ut med meg

Først en liten rundtur på Føynå.. Er ikke ofte det er helt blikkstille midt ute på havet, men det opplevde vi nylig.. Er det rart en blir forelska i øya sier jeg bare??

Ett av de fineste husene på øya. Så gjennomført og koselig.. Og med den best kamuflerte septikktanken

Så over til vårt eget vidunder: Dette er faktisk utsikten vår fra kjøkkenet. Her er det ikke noe “Photoshop” altså Snakk om å få naturen helt inn på frokostbordet

Vinduslistene er på plass, parketten er lagt, rett før middagen blir servert

Yohoo, kjøkkenet er på vei opp! Love IKEA altså!

Mannen er kanskje ikke sååå forelska i IKEA, men det har så langt gått veldig bra. Til og med den spesialtilpassa benkeplaten satt så ett skudd

Ett stikkord i huset er: Luft! Mye luft Og et fantastisk flott tak. Panelet er lagt i fiskebensmønster i samme vinkel som vinduene. Vi deler villig vekk om detaljene våre

Og jammen er strikketapeten fra Fargerike også kommet opp. Den ble utrolig kul! Bør være litt forsiktig å se for lenge på den da, kan bli litt svimmel

Skulle egentlig ikke være tapet bakom pipa, men det dempet litt det lange røret, så egentlig er vi godt fornøyd også med det..

Fin fine badet oppe.. Er kanonfornøyd med flisene, som vi forøvrig har både oppe og nede. Er du mann og ganske høy så kan du ha veldig fin utsikt mens du gjør ditt fornødne

Litt interiørbilder til gutterommet ble kjøpt når skolen hadde loppemarked. Nicholas var godt fornøyd med kjøpet

Det er ikke alltid like kjekt å være på en byggeplass. Da gjør “Hot Wheel” blad susen for eldstemann

Litlå syns det var veldig kjekt å kunne krabbe på kjøkkengulvet Bak henne ser dere også den første skapfronten som er kommet på

Ikke minst- “It take`s a lot of love” å gjør prosjektet vi styrer med.. Godt vi har masse av det

Jeg må bare skryte av jobben Breitve har gjort med flisleggingen. Ikke mye å klage på der nei

Noe av det som er så kjekt er at en ser ting faller på plass. Det er ikke bare bare å ta en masse avgjørelser på kort tid, uten å helt vite hvordan det kommer til å se ut på plassen. Jeg slet en stund med å finne en rød tråd, men når jeg bestemte meg for at grått skulle gå igjen overalt, da ble alt mye enklere. En har lett for å ta det som er trygt, og kjent fra før. Min kjære svoger sa til meg når vi skulle begynne å velge ut diverse “Skap deres egen stil, ikke tenk på hvordan dere har det hjemme, eller andre plasser”. Og vet du, så enkelt kan det sies. Det ble faktisk litt enklere å ta valg da, for det om jeg valgte noe jeg ikke hadde sett andre steder. Mange måter en kan få hjelp på

Stikkord: øy, bad, Breitve, bygge, bygging, do, Fargerike, Føynå, Feøy, Flisekompaniet, fliser, hus, IKEA, interiør, Kahrs, kjærlighet, kjøkken, love, ovn, parkett, pipe, sjø, tapet, vindu

Ohh store fotballkamp!

Jeg har vært på kamp. Ikke hvilken som helst kamp. Oppgjøret mellom FKH- Brann. At kampen ikke var nervepirrende spennende, bidro til at jeg fikk god tid til å fundere over fenomenet fotballkamp. En kamp er visst ikke bare en kamp. Det er en arena for mye mer enn bare det. I stor grad så er det ett fristed. For så mangt.

Etterhvert som du leser så vil du kanskje få inntrykk av at jeg ikke vokste opp i en fotballgarderobe, med svette sokker, og skitne shortser, og at jeg dermed ikke “skjønner helt hva fotball dreier seg om”. Det har du helt rett i. Min karriere ble begrenset til en trening, hvor jeg ganske kjapt innså at jeg og ballen ikke hadde en magnetisk tiltrekning til hverandre. Det tok derfor endel år, før jeg fant ut at det å gå å se på kamp egentlig er ganske gøy. Å få være med FKH til Ullevål og cupfinalen, var ikke med på å ødelegge min blomstrende interesse. Tvert i mot- det var fantastisk gøy.

Så tilbake til lørdagens kamp mot Brann. Byen er i fyr og flamme, det store nabooppgjøret er i gang. Været er vårlig og kaldt, Kort tid inn i første omgang begynner det i det minste å bli varmt om ørene. Vår kjære kronprins sa i sin tid at det å se sin kone føde, var som å se urkvinnen komme frem. Ta turen på kamp, og du vil se urmennene komme frem en etter en. Kjapt kommer gloser og brøl, som kan få en dreven sjømann til rødme. På fotballkamp er visst alt lov å si. En er jo bare engasjert. Ha meg da unnskyldt for å si at mye av det som blir sagt, er noe barna våre ville fått husarrest i to uker for å gjenta.

En ting er motstanderne og det de får høre, men dommeren får ikke mindre pes. Jeg lurer på om det som inntakskrav for dommerstanden blant annet er røntgenbilder. Skal du være dommer bør du ha ett par ekstra ryggvirvler som kan holde deg oppe når det røyner som verst.

En annen ting jeg fant fascinerende er toalettfasilitetene på VIP- tribunen. Der var det nemlig to alternativer- herre- og handikaptoalett. Hvordan det tolkes er opp til hver enkelt, men det utvilsomt modent for en forbedring.

Jeg vet at det meste er på hold frem til det blir en avklaring i forhold til ny stadion, eventuelt en kraftig oppgradering. Ta gjerne med i planleggingen ett oppholdsrom hvor barna kan leke og kose seg når kampen foregår. Så slipper vi å gi så mye husarrest i etterkant når vi får gjentatt kraftsalvene barna har fått høre gjennom 90 min med fotball.

Konklusjonen etter lørdagen må allikevel bli: jeg ser frem til neste gang jeg skal på kamp, med engasjementet, livet, “kalde pølser og varme brus”. Stå på FKH, dere har til og med klart å få meg engasjert

Stikkord: barn, Brann, brus, cupfinale, dommer, FKH, fotball, fotballkamp, handikap, herre, kamp, pølser, røntgenbilder, ryggvirvler, toalett, Ullevål, VIP

Stakkars deg..

Som blir så sliten når du har vært å trent.. Som syns rett og slett avstanden fra BMW X5 din, til døra på Rema1000 blir for tøff å gå. Selvfølgelig skjønner jeg at du syns det er praktisk å parkere på en ekstra bred parkeringsplass, en vil da ikke ha bulker i bilen må en vite. Kjekt er det nok at den ekstra brede plassen er nærmest inngangsdøren . At det er en handikap-parkering skal du ikke tenke så mye på.

Jeg skjønner jo at du bare skal en snartur inn å handle. Vi andre har forsåvidt ikke tenkt å flytte inn der vi handler dagens middag, men det skal du ikke bry deg om. Jeg er sikker på at om det kommer en person som er dårlig til beins, eller en rullestolbruker som ikke kommer seg ut av bilen på en vanlig parkeringsplass, de skjønner nok at du bare hadde det travelt. De har sikkert nok av tid til å vente på at plassen skal bli ledig. Eventuelt så kan de da bare kjøre til en annen butikk, for de er har vel verken arbeid, familie eller en hverdag som skal gå rundt?

Om det er litt uklart så er jeg altså en smule sarkastisk. For om du som jeg, legger merke til hvor ufattelig mange som benytter seg av disse plassene, så hadde du kanskje blitt litt overrasket. Jeg klarer nemlig ikke, om jeg prøver så godt jeg bare kan å skjønne hvorfor folk er så sløve. For meg er det klinkende likegyldig om det er ulovlig i den forstand at en kan få bot for å stå der. Et kjapt søk på nettet, gir nemlig ikke så tydelig svar på det. Hvis det er noe politiet kan gi bot for, så kan de her øyne en god ekstra inntekt.

Rundt juletider så er vi så snille, vi gir penger i krukker både her og der, vi gir noen julegaver ekstra til de som trenger det osv osv. Hvorfor kan vi ikke gjøre noe hyggelig for andre hele året? Det koster ingen verdens ting heller. Det kommer kanskje ikke under fanen mosjon å måtte gå noen meter ekstra fra bilen til butikken, men det kan kanskje gjøre hverdagen enklere for noen andre.

Bedriftene som eier en parkeringsplass kan med enkle grep bidra til bevisstgjøring. Sett opp et godt synlig skilt, ikke bare mal et merke på bakken. I vinterstid er det nemlig ekstra ille, da ser en ikke merkingen en gang. Det skal ikke mye frost på bakken til før folk mener de kan påberope seg at “handikapskilt- nei det har vi ikke sett”

Så om du er syns synd på deg selv for at du må parkere noen meter lenger vekke fra inngangsdøren, så kan du trøste deg med dette: De som trenger plassene, skulle nok gjort mye for å bytte med deg.

P.S Ja, dette har irritert meg ganske lenge- hva er ditt store irritasjonsmoment?

Stikkord: bmw x5, bot, butikk, folk, handikap, parkering, politi, sløve, synd

En 50 øring her og der..

Blir penger av slikt Egentlig så tar de bare plass i lommeboka også, skikkelig irriterende når alle de småpengene fyller opp, slik at det ikke blir plass til de store lappene (les: kassekvitteringer )

Her i huset har vi ikke jakta på påskeharen, derfor tok vi i dag sats å jakta på 50-øringene heller. For de av dere som ikke har registrert det så skal altså 50-øringene fra 1 mai opphøre som betalingsmiddel. Nå er det kanskje ikke de store formuene folk har liggende sånn i småpenger, men det blir nå fort litt lell.  Sånn på slutten av påskehøytiden så tok derfor jeg og skolegutten sats og talte opp alle 50-øringene vi hadde i hus. Med noen kroner i supplement, så ble det faktisk 150 kr!!

Nå kan en selvfølgelig skyndte seg å handle noe unyttig for de kronene, eller så kan du spare en stakkar på butikk fra å telle alle pengene, og heller gi det til noe fornuftig: Kreftforeningen. De sier at om hver nordmann gir tre 50-øringer så blir det 7.5 millioner. Da snakker vi store penger folkens.

Så her er det bare å ta sats- vreng lommeboka, sparebøssa, vaskemaskinen (joda, finner ofte noen 50-øringer der når maskinen stopper), og ellers der du måtte ha lagt vekk noen av de små brune myntene. Mange bekker små, gir en stor Å (eller millioner som vi kan oversette det til i denne sammenheng ) Løp og let!!

Dyp konsentrasjon over sorteringen

Sånn ser 150 kr i 50-øringer ut

Stikkord: 50-øringer, butikk, kreft, Kreftforeningen, lommebok, millioner, Norges Bank, sparebøsse, vaskemaskin

Ridder på hvit hest- i moderne forkledning?

Etter å ha blitt rørt (er det mulig liksom?) over flere flotte norske damer som fikk stylisthjelp de av tøffe damene Trinny&Susannah på TVN, så begynte jeg å fundere over hvorfor er det egentlig så populært med disse programmene?

De finnes i mange varianter, enten det er hus, eller folk som skal få en total forandring. Extreme makeover, Sinnasnekkeren, Happy Day, Tid for Hjem, Den store skoledugnaden, What not to wear, er bare noen av de programmene som vi kan dette innom i løpet av en ukes tid fremfor tv-en. Bare så det er sagt, jeg måtte innom de ulike kanalene for å bli minna på alle alternativene, jeg har det ikke så drilla inn

Ta Trinny&Susannah for eksempel, siden det var de som fanget oppmerksomheten min både i dag og i går. En ting er de finner klær som passer de ulike formene vi er i besittelse av. En annen ting er å få så mye positive tilbakemeldinger når du står i en småslitt bh og sloggitruse: “lovely, white skin darling, beautiful legs, you can really use dresses ” o.l  alt med denne herlige engelske aksenten. Ikke et eneste negativt ord, kun ord om alle de positive kvalitetene hver enkelt har. En er sin egen største kritiker somregel, så de kunne nok ikke kommet på noen flere negative sider enn en selv peker på hver gang en ser seg selv i speilet. Her var det ikke mye snakk om hold-in strømpebukser nei. Med dyktige frisører og make-up artister på laget, så blir det noen helt fantastiske forvandlinger. Det som fikk meg til å felle en tåre og to var hvor glad og rørt de nærmeste ble. De syns jo de i utgangspunktet er helt nydelige, også kommer bare en superversjon frem på scenen.

Så hva er grunnen til at denne typen programmer blir så populære? Jeg våger å påstå noe så enkelt som at vi alle av og til kunne tenke oss å være prinsesse eller prins om du vil. Om det så bare var for en dag. Hvorfor?

Jeg tror det er så enkelt som at en blir sett! En er så en er, og med litt småstæsj og dyktige folk rundt så kunne vi blitt superstjerner noen og enhver. Og før de kritiske røstene blir for høye, så ja; det er det indre som teller, men det skader vel ikke om en får muligheten til å stråle utenpå også? Jeg tror ikke så mange hadde lagt seg ned å blånektet om noen kom å sa at de skulle pusse opp huset ditt, eller ta en totalforandring på deg om det var alternativet? Iallefall ikke om vi svarer helt ærlig

Om en ikke havner på tv-skjermen, så finnes det lokale muligheter. Lene Tønnesen har gjort noen fantastiske forvandlinger, bare se på Siw , Torhild og Beate- de kunne tatt catwalken med storm anytime

Det er mulig det kun er meg som ikke ser så ofte riddere på hvite hester om dagen på jakt etter prinsesser med joggebukser og slitt t-skjorte, så mens vi venter på en invasjon av de, så kan vi kose oss med å se folk og hus bli en enda bedre versjon av seg selv.. Dream away, folkens

Stikkord: engelsk, fem.no, frisør, hvit hest, klær, makeover, makeup artist, ridder, scene, sminke, trinny&susannah, tv